mandag 11. januar 2016

Et forhold som alri før hadde vært sett, hørt eller spurt i noe kristelig land eller rike



Sitatet i overskriften kunne vært tatt ut av et nummer av Se & Hør, men det er faktisk tittelen på masteroppgaven min. Og nevnte forhold hadde garantert vært en tabloidoverskrift dersom Se & Hør hadde eksistert for 500 år siden. For masteroppgaven min omhandlet et skikkelig skandaleforhold i familien til tidligere nevne fru Inger til Austrått; et forhold som skapte skandale både i Norge og Danmark.


Fru Inger til Austrått hadde fem døtre, hvorav de tre eldste tidlig i 1530-årene var gift med hver sin danske adelsmann. Dette var gavnlige ekteskap for alle parter, for fru Ingers familie var en av de få gjenlevende adelsslektene i Norge. De to mest kjente av fru Ingers svigersønner var de danske ridderne Vincens Lunge og Nils Lykke.


Full skandale


Nils Lykke ble enkemann i 1532, etter bare fire års ekteskap med Eline, den mellomste av fru Ingers fem døtre. Det er rimelig å anta at svigerinnen Lucie, Elines yngre søster, kan ha flyttet inn til ham kort tid etterpå for å hjelpe til med å passe barna hans, og at varme følelser har oppstått mellom dem. Allerede året etter sin kones død bad Nils Lykke sin svoger, Vincens Lunge, om å få gifte seg med Lucie. I og med at Lucies far var død, fungerte hennes eldste svoger, Vincens Lunge, som hennes verge i ekteskapssaker.

Både fru Inger og Vincens Lunge reagerte med forferdelse, forståelig nok. Ifølge katolsk kirkerett kunne ikke svogere og svigerinner gifte seg, ettersom svogerskap ble ansett som jevngodt med biologiske søsken. Nils Lykke kunne med andre ord like gjerne bedt om å få gifte seg med sin egen søster. Å i det hele tatt foreslå noe slikt var dermed jevngodt med både incest og kjetteri! Skandalen ble ikke mindre av at Lucie ble gravid. Hun fødte en sønn i 1534, men barnet døde kort tid etter fødselen. Vincens Lunge var rasende; familiens ære var krenket, og Nils Lykke måtte straffes!

De ulykkelige elskende i operaen om
Olav Engelbrektsson, soom spilles på Steinvikholmen
slott hver sommer

Aldri før sett, hørt eller spurt i noe kristelig land eller rike


På tross av den katolske kirkens mange og innviklede ekteskapsregler, gikk det likevel an å få innvilget pavelig dispensasjon, noe kongelige og adelige over hele Europa benyttet seg av: Henrik VIII av England fikk i 1502 dispensasjon til å inngå ekteskap med sin brors enke, Katarina av Aragon. Likeledes skulle han senere få dispensasjon for å gifte seg med Anne Boleyn, selv om han hadde hatt hennes søster som elskerinne.

Forutsetningen for at dispensasjonen skulle bli innvilget, var imidlertid at kvinnens verge gav sitt samtykke til ekteskapet, og der var verken fru Inger eller Vincens Lunge velvillig innstilt. I flere brev som er bevart fra perioden beskrives forholdet mellom Lucie og Nils Lykke som både ukristelig og ugudelig, og Lunge nevner at noe slikt har "aldri før vært sett, hørt eller spurt i noe kristelig land eller rike." Også Nils Lykkes slektninger i Danmark slo hånden av ham grunnet forholdet til Lucie, men likevel nektet han å gi henne opp.


En tragisk slutt  


Erkebiskop Olav Engelbrektsson hadde lenge vært Nils Lykkes allierte i denne saken, ikke minst fordi Lykke selv betalte ham store mengder gull og kostbarheter i håp om å skaffe seg kirkens støtte i denne saken. Det politiske presset fra det norske riksrådet, under ledelse av Vincens Lunge, ble likevel for mye, og i løpet av sommeren 1535 ble Nils Lykke tatt til fange og ført til Steinvikholm slott, erkebiskopens festning i Trondheimsfjorden. Selv om fru Inger ikke ville tillate et ekteskap mellom Lucie og Nils Lykke, tok hun seg likevel kjærlig av sin datter, og møtte sin tidligere svigersønn en siste gang mens han satt i fangenskap. Her gav hun ham sin tilgivelse, og hentet hans barn hjem til seg på Austrått. 

Straffen for incest og kjetteri var etter kirkeretten døden på bålet, og på julaften 1535 ble Nils Lykke røkt i hjel i fangekjelleren på Steinvikholm, etter erkebiskopens ordre.  Lucie slapp unna med kirkelig bot, mest sannsynlig på grunn av sin families høye sosiale status. Etter datidens tankegang hadde heller ikke kvinner samme skyld som menn i seksuelle lovbrudd, i og med at de ikke var myndige. Noen år senere ble hun gift med den danske lavaldelsmannen Jens Tillufssøn Bjelke, som hun fikk fem sønner med, og det ble med tiden hennes etterkommere som overtok Austrått. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar