Anne Pedersdotter - brent for politikk og nabosladder

Det er en tidlig aprilmorgen i Bergen by i det herrens år 1590. Ved Nordnes, retterstedet i Bergen siden tidlig middelalder, har en stor folkemengde samlet seg for å se på at en heks skal brennes. Og det er ikke hvilken som helst heks det er snakk om heller; hun som skal brennes er selveste Anne Absalons Pedersdotter, enke etter den berømte humanisten og presten Absalon Pederssøn Beyer.

Her kommer  fangevokterne, og de sleper den ulykkelige kvinnen med seg. Hun stritter stadig imot, og roper gjentatte ganger ut sin uskyld, noe mengden har stor moro av. Bålet er reist ved retterstedet, og mestermannen og rakkeren står klare med stige og rep.  Anne tvinges ned på stigen mens dødsdommen over henne blir forkynt av offentligheten. Deretter blir bålet tent, og får tid til å fatne mens en prest forgjeves forsøker å få den stakkars heksen til å tilstå sine synder slik at hun kan få syndsforlatelse og hennes sjel bli frelst. Men Anne er like standhaftig og hevder fortsatt sin uskyld; hun kan ikke tilstå noe hun ikke har gjort. Bøddelen og rakkeren reiser stigen på høykant, og et brus av forventning stiger fra mengden. Idet stigen tipper fremover og inn i bålet, skriker Anne ut sin uskyld en siste gang, før flammene sluker henne.

Anne Absalons Pedersdotter (ukjent fødelsår, død 7. april 1590) er en av de mest kjente kvinner som ble dømt for trolldom og brent som heks i Norge. Men hva var det egentlig som felte henne?

Brenning på stige var den vanligste formen for henrettelse av hekser i Norge.

Papisteri, protestantisme og trolldom

Anne Pedersdotter ble født inn i en lagmannsfamilie i Trondheim, og tilhørte således samfunnets øvre sjikt, både politisk og sosialt. Hun ble gift med Absalon Pederssøn Beyer i Bergen i 1552, og bosatte seg i byen sammen med ham. Absalon var lektor i teologi ved Katedralskolen i Bergen, og senere også rektor her. I 1566 ble han dessuten slottsprest på Bergenshus festning.

Protestantismen var blitt innført med reformasjonen i 1537, men i 1550- og 60- årene levde katolsk, eller "papistisk" og protestantisk tankegods side om side, og som overbevist protestant hadde Absalon valgt side i striden. Særlig var han opptatt av å få fjernet helgenbilder og ikoner fra Bergens Domkirke, noe ikke alle så med like blide øyne på. Han var imidlertid for mektig og vel ansett til å kunne felles i sin levetid, men da han døde i 1575, ble hans enke et lett bytte.

Kort tid etter sin ektemanns død ble Anne for første gang stilt for retten, anklaget for trolldom. Hun var imidlertid flink til å snakke for seg og var en vel ansett kvinne blant både geistlighet og borgerskap, og ble raskt frikjent. Rettssaken ble imidlertid gjenstand for mye sladder på folkemunne, og heksestempelet ble hun ikke kvitt. Naboer og venner begynte raskt å "huske" episoder hvor Anne skal ha "forbannet" folk som sa eller gjorde henne imot, slik at de ble syke eller døde. Folk la sammen to og to - og fikk fem!

For retten på ny

Fra å være en vel ansett og respektert enke etter en berømt prest og humanist, sank Anne i anseelse hos befolkningen i Bergen, og sladder og ryktespredning gjorde henne ensom og isolert, uten nære venner og allierte.

I 1590 ble Anne på ny stilt for retten og anklaget for trolldom. Flere naboer og tidligere venner vitnet mot henne og beskyldte henne for å ha tatt livet av både menn og kvinner i nabolaget ved hjelp av trolldom. Igjen førte Anne et solid og godt forsvar, veltalende og selvsikker som hun var.  Alt lå til rette for at hun atter en gang skulle klare å snakke seg fri fra anklagene som var rettet mot henne.

Helt uventet sto imidlertid Eline, en av Annes trofaste gamle tjenestepiker gjennom 20 år, frem og gav vitnesbyrd om hvordan matmor skulle ha brukt henne som ridedyr og flydd til heksesabbat på Lyderhorn med henne. Fra gammelt av var Lyderhorn kjent som samlingsplass for heksene i Bergen og omegn når de hadde heksesabbat. Kanskje var det sjokket over å bli konfrontert av en antatt trofast tjener som fikk Anne til å miste fatningen, men hun skal etter sigende ha hevdet å ikke vite hvor Lyderhorn lå. Dommerens svar var at "dét er noe alle bergensborgere vet." Anne ble dømt til døden, skyldig i trolldom og hekseri, og 7. april samme året ble dommen fullbyrdet på retterstedet Nordnes.

Politikk og sladder 

Selv om kilder fra samtiden gir et bilde av en viljesterk og respektert kvinne som var vant til å snakke for seg og ikke redd for å hevde sin mening, var det nok en kombinasjon av to faktorer som førte til hennes fall: Hennes ektemann hadde vært for mektig til at hans motstandere kunne få has på ham, men som enke var Anne et lett bytte. Og ikke minst; sladder, misunnelse og ryktespredning fra hennes naboer og tidligere venner og allierte, som sikkert i det skjulte frydet seg over å se henne falle. Sladderens kraft er mektig, den gang som nå.