Game of Thrones i miniatyr - Bayeuxteppet

Forleden dag var jeg på et foredrag på Tromsø Museum om det velkjente Bayeux-teppet. Foredragsholderen, Lise Bertelsen fra Uppsala Universitet, skildret på en meget dyktig måte de politiske hendelsene som teppets mange billedscener beskriver.

Mange tror at teppet, med sine 68 meters lengde, skildrer selve slaget ved Hastings i år 1066, og jeg levde selv lenge i den villfarelsen. Men, som Lise Bertelsen kunne fortelle, beskriver teppet i hovedsak de politiske intrigene og maktspillet som ledet opp mot selve slaget. Og etter å ha hørt hennes foredrag, må jeg si at det er en historie i beste Game of Thrones-stil, med alt som hører til av politiske intriger, renkespill og backstabbing:

Englands konge er den gamle, meget fromme og barnløse Edward Bekjenneren. Han kaller til seg sin svoger, jarlen Harald Godwinson, og befaler ham å dra til Normandie for å hente hertug Wilhelm (Erobreren), som han har utpekt til Englands neste konge. Harald drar av gårde, og ankommer Normandie etter en strabasiøs ferd (bildene på teppet viser hvordan seilet nesten sliter seg i den sterke vinden)

Mannskapet sliter med å få orden på seilet i den sterke vinden

og sverger troskapsed til hertug Wilhelm ved to relikvieskrin.

Men bildet under viser imidlertid en viktig detalj: Kun den ene av Haralds hender berører et relikvieskrin fullt ut. Symbolikken er klar og tydelig; han kunne likså godt ha holdt fingrene bak ryggen i et godt, gammeldags ljugekors! Vi aner renkespill og backstabbing fra en mulig tronpretendent i emning her...

Tror ikke Harald egentlig tok sin troskapsed til Wilhelm så alvorlig, gitt! 

Harald vender hjem til England, og den fromme kong Edward dør og får en kongelig begravelse i Westminster Abbey. Og nå ser Harald sin sjanse, som den opportunisten han er: Han fikk hevdet at kong Edvard hadde utnevnt ham til konge på dødsleiet, og fikk det kongelige rådet til å støtte seg. Allerede dagen etter svogerens begravelse ble han kronet til konge.

Den latinske billedteksten lyder: "Isti mirant Stella", oversatt:
"Folket beundrer stjernen". Mest sannsynlig følte de frykt over synet,
da uvanlige himmellegemer- og fenomener som oftest ble tolket som
onde varsler.

Harald regjeringstid som konge blir imidlertid innledet av et dårlig varsel: Folk ser en stor, lysende stjerne på himmelen (ifølge foredragsholderen var det mest sannsynlig Halleys komet), noe som tolkes som et ondt varsel. (Et kjapt wikipedia-søk viser at den stakkars kometen har fått skylden for utallige katastrofer og ulykker opp gjennom tidene, urettferdig nok!) Men sett fra Wilhelms ståsted var nok kometen et godt varsel; et varsel om en ny, engelsk konge, som naturlig nok ikke kunne være andre enn ham selv. Bayeux-teppet forteller videre hvordan Wilhelm beordrer byggingen av krigsskip, provianterer (og ikke minst, blir det brakt med anselige mengder vin, som seg hør og bør), samler en normannisk hær bestående av tungt kavaleri, seiler over kanalen og går i land i England. Selvfølgelig plyndrer og brenner de litt underveis på engelsk jord, før det omsider braker løs utenfor Hastings!

Militærhistorisk sett er normannerne fremstilt som "moderne" krigere, sett fra samtidens øyne; de har rustninger som dekker store deler av kroppen og rir på stridshester, mens engelskmennene kjemper til fots og virker rimelig nok trengt opp i et hjørne.

Engelske fotsoldater omringet av normanniske ryttere. Over slaget flyr åtselfugler, og nederst ser vi mange falne soldater. 

Begge kong Haralds brødre, Leofwine og Gyrth, blir begge drept i slaget, og sluttscenen viser hvordan tronpretendenten Harald omsider blir drept mens engelskmennene flykter hals over hode. Det siste bildet mangler, men skal sikkert være en "happy ending" hvor Wilhelm endelig hylles som Englands nye konge.

Bayeux-teppet er helt klart laget i propaganda-øyemed, for å legitimere Wilhelm Erobrerens krav på den engelske tronen. Forskerne har vært uenige om hvem som faktisk har bestilt arbeidet, men flertallet ser ut til å samles om biskop Odo av Bayeux, som faktisk var Wilhelms halvbror. En mann høyt oppe i det kirkelige hierarkiet og med klare bånd til den triumferende kongen ville naturlig nok ha fordeler av å kunne legitimere sin families krav på tronen, og kan dermed ha både bestilt og finansiert arbeidet av slik et storverk. For en maester fyren kunne blitt i King´s Landing, gitt...

Og sist men ikke minst beviser Bayeux-teppets historie det viktigste budskapet til politikkens risikable maktspill: When you play the Game of Thrones, you win or you die! Det gjelder enten du spiller det i Westeros, eller i middelalderens England!